Grafisk design og illustrasjon
ved Kunsthøgskolen i Oslo

Studentene danser med døden

Hvorfor har døden så liten plass i offentligheten?

I fem uker i høst har studentene ved MA2 jobbet med et tema som er aktuelt for oss alle, men som sjelden snakkes om i det offentlige, nemlig døden.

  • Gjennom prosjektet har studentene fått møte mennesker som jobber tett på døden, og prosjektet konkludertes med en utstilling i Grafill sine lokaler. «Det var vært utfordrende, fordi det er en så tynn balansegang. Å forsøke å komme nær nok uten å bli for personlig. Men det er kanskje umulig at det ikke blir personlig, vi skal jo alle dit» forteller Kristine Knapstad. Hun er en av studentene ved MA2 som var med på kurset. «Det føltes veldig viktig at resultatet måtte være noe som var bra nok, som var verdig å vise fram på slutten. Jeg har følt sterkere på det i dette kurset enn i andre kurs. Med døden som tema følte jeg på en uro for å gjøre noe banalt.» forteller Kristine om utstillingen.

  • Linn Olsson har også deltatt på kurset, og endte opp med å produsere en bok med navnet 'Er det et dikt etter døden?' «Det har vært både angstfylt og rensende å la temaet døden ta en så stor plass i hverdagen, og det å kunne få snakke såpass mye om døden uten at det er i en trist setting, har vært veldig befriende. Er vi virkelig redd for døden, eller er vi redd for livet uten dem vi er glade i? Å skulle konkretisere og lage noe visuelt ut av et så viktig og altoppslukende tema har til tider vært overveldende, og selv om fem uker kanskje er alt for lite til å fange essensen av døden, tror jeg at vi som klasse er relativt enige i at dette har vært et av de mest mentalt krevende prosjektene vi har hatt på KHiO.»